Salome-skolen VIII: Hva er det med Salome?

Operaen Salome har vært omdiskutert siden den hadde premiere, med sin dødbringende erotikk og brutale musikk.

Oscar Wildes og Richard Strauss´ Salome er ikke bare datter av Herodias og stedatter av Herodes. Hun er også datter av dekadansen, da forestillingen om femme fatale oppstod.  En femme fatale (fransk for dødelig kvinne) er en «farlig, forførerisk kvinne, en vamp» heter det i Store norske leksikon.  Hun er en «umoralsk kvinne som bruker sin seksualitet for å lure den ulykkelige helten», står det å lese i Wikipedia, som nevner nettopp Salome som et eksempel på en seksuelt umettelig, og dermed farlig kvinne.

Per Buvik: Dekadanse.

Per Buvik: Dekadanse.

I boka Dekadanse (2001) skriver Per Buvik:

Det er forbløffende å se hvor mange romaner, noveller og dikt fra andre halvdel av 1800-tallet som tematiserer fenomener som hysteri, nevrose og seksuelle perversjoner, og som fremstiller kvinnen som inkarnasjonen av seksualitetens doble karakter: den besettende tiltrekning og den dødbringende ødeleggelse.

Tenk bare på Edvard Munchs malerier….

Edvard Munch: Vampyr

Edvard Munch: Vampyr

Nina Krohn og Per Olav Reinton skriver i Opera! En håndbok (2008) at:

Det mest skakende i Oscar Wildes versjon av Salome er det kroppsløse kysset [altså når Salome kysser munnen på døperen Johannes´avhugde hode, helt til slutt i stykket]. En slik relasjon mellom kvinne og mann må være noens mareritt.

Krohn og Reinton leser imidlertid skikkelsen Salome like mye som et offer som en forfører:

Med dansen gjorde Salome stefaren sin nesten sanseløs av lyst og begeistring – som forventet av en ekte femme fatale. Men hun var egentlig en tragisk skikkelse. Hun var blitt avvist.

I Stefan Herheims oppsetning kryper Salome inn i døperens munn.... Foto: Erik Berg.

I Stefan Herheims oppsetning kryper Salome inn i døperens munn…. Foto: Erik Berg.

Med Salome  bryter Strauss de borgerlige konvensjoner, skriver Krohn og Reinton videre, musikalsk så vel som tematisk.  Ikke bare fikk man servert det mange mente var rendyrket erotikk. Også det musikalske språket som historien fortelles med, vakte oppsikt.

Strauss fann förvisso lämplig musik för sitt motiv. Den slingrar och ringlar som en ormgrop. Den stora orkestern utnyttjas överdådigt i hela verket och harmonierna är ibland förföriska men kan också vara mycket djärva i sina olycksbådande dissonanser… Salome är ett exempel på en typ av brutal realism i konsten som inte alls är detsamma som Wildes hypersensitiva esteticism. Strauss vältrar sig framför allt i den mäktiga dramatiken. (Christopher Headington: History of Western Music, sitert i Phil G. Goulding: Opera. Svensk utgave, 1998.)

2 thoughts on “Salome-skolen VIII: Hva er det med Salome?

  1. Tilbaketråkk: Salome-skolen IX: Hun som vet alt om Salome | Siri Lindstad

  2. Tilbaketråkk: Salome-skolen VII: Hun som gir liv til Salome | Siri Lindstad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s